Okeanidene
Okeanidene (gammelgresk: Ὠκεανίδες, flertall av: Ὠκεανίς) var i gresk mytologi de 3000 døtrene til titanene Okeanos og Tethys. De er regnet blant nymfene og hver av dem var skytsguder for bestemte elver, kilder, lunder og hav.[1] En del av dem var nært assosiert med titangudene, slike som Kalypso, Klymene, Asia, Elektra, eller personfiserte abstrakte konsepter, som Tyche, Peitho.
En av disse mange døtrene er også sagt å ha vært gemalinnen til guden Poseidon, ofte nevnt som sjøgudinnen Amfitrite,[2] men oftest nevnt som en av nereidene.[3]
Okeanos og Tethys hadde også 3000 sønner, elvegudene potamoene (Ποταμοί, Potamoi «elver»), som ble far til najadene.[4] Selv om en del kilder begrenser begrepene «okeanidene» til døtrene, er det andre som inkluderer både sønnene og døtrene i dette.[5]
Den greske forfatteret Hesiod har i sitt verk Theogonien en liste over Okeanidene.
Den finske komponisten Jean Sibelius skrev et orkesterverk kalt for Aallottaret (Okeanidene) i 1914.[6]
Referanser
Eksterne lenker
- «Oceanides», Theoi Project
