Indusskriften

Indusskriften, også omtalt som Harappaskriften, er en symbolbasert skrift knyttet til Induskulturen, som var i bruk under den sene Harappaperioden fra 2500- til 1900-tallet f.Kr. Til tross for mange forsøk,^[1] er skriften er ennå ikke dechiffrert og tolket. De fleste inskripsjoner som inneholder disse symbolene er ekstremt korte, noe som gjør det vanskelig å bedømme hvorvidt de utgjorde et skriftsystem for det underliggende språket som er ukjent,^[2] og mangelen på en tospråklig inskripsjon gjør dechiffreringen lite sannsynlig uten at det finner sted signifikante nye oppdagelser.^[3] Det store flertallet av inskripsjoner er funnet på små, personlige seglsteiner, og de tekster som er samlet viser ingen betydelige endringer over tid. Imidlertid varierer noe av syntaksen (hvis det er hva det kan kalles) avhengig av plassering.^[2]

Den første publiseringen av et segl med Harappa-symboler dateres til 1875,^[4] i en tegning av Alexander Cunningham.^[5] I 1992 hadde anslagsvis 4000 innskrevne objekter blitt oppdaget,^[6] noen så langt unna som Mesopotamia, på grunn av tilknyttinger mellom Indusdalen og Mesopotamia, med over 400 særskilte tegn representert på tvers av kjente inskripsjoner.^[3]^[7]

Noen forskere, som G.R. Hunter;^[8] S.R. Rao; John Newberry,^[9] og Krishna Rao^[10] har hevdet at Brahmi-skriften kan ha en viss sammenheng med Indusskriften. Raymond Allchin^[11] har noe forsiktig støttet muligheten for at Brahmi-skriften kan ha blitt påvirket av Indusskriften.^[12]^[13] En annen mulighet for kontinuiteten til Indus-tradisjonen er i den megalittiske kulturens symboler hogd inn stein i særlige og sentrale India (og Sri Lanka), som sannsynligvis ikke utgjør et språklig skrift, men kan ha en viss overlapping med Indusskriftens beholdningen av symboler.^[14]^[15] Språkforskere som Iravatham Mahadevan, Kamil Zvelebil og Asko Parpola har hevdet at skriften kan ha hatt et slags forhold eller slektskap til et dravidisk språk.^[16]^[17]

Skriftens kjennetegn

Karakterene er stort sett billedlige basert på piktogrammer, og skildrer gjenstander funnet generelt oldtidens verden, funnet lokalt i Induskulturen, eller avledet fra den naturlige verden.^[18] Imidlertid har mange abstrakte tegn også blitt identifisert. Noen tegn er sammensetninger av enklere billedtegn, mens andre ikke er kjent for å forekomme isolert, og er kjent bare for å forekomme som komponenter av mer komplekse tegn.^[18] Noen tegn minner om tellemerker og er tolket som tidlige tall.^[19]^[20]^[21]

Referanser

^ Possehl (1996).
^ ^a ^b Locklear, Mallory (25. januar 2017): «Science: Machine learning could finally crack the 4,000-year-old Indus script», The Verge. Manhattan, New York, NY: Vox Media. Sitat: After a century of failing to crack an ancient script, linguists turn to machines.
^ ^a ^b Robinson (2015)
^ Wright (2009), s. 7.
^ Cunningham (1875), s. 105–108.
^ Fairservis (1992), s. 5.
^ Ghosh (1990).
^ Hunter (1934).
^ Newberry (1980), s. 10–20.
^ Ghosh (1990), s. 361–364.
^ Allchin & Erdosy (1995), s. 336.
^ Goody (1987), s. 301–302, note 4.
^ Salomon (1995).
^ Mahadevan (2004).
^ Ray (2006), s. 121–122.
^ Rahman, Tariq: Peoples and languages in pre-Islamic Indus valley. Arkivert fra originalen den 9. mai 2008. Sitat: «...most scholars have taken the 'Dravidian hypothesis' seriously»
^ The Indus Script, Harappa.com
^ ^a ^b Fairservis (1992), s. 9–10.
^ Bonta (2010), s. 10–11.
^ Mukhopadhyay (2019), s. 2.
^ Wells (2015), s. 66–76.

Litteratur

Allchin, F. Raymond; Erdosy, George (1995): The Archaeology of Early Historic South Asia: The Emergence of Cities and States. Cambridge University Press. ISBN 0521375479.
Bonta, Steven C. (2010): The Indus Valley script: a new interpretation. Altoona: Pennsylvania State University.
Cunningham, Alexander (1875): Archaeological Survey of India, Report for the Year 1872–1873, Vol. 5. Calcutta: The Superintendent Of Government.
Fairservis, Walter Ashlin (1992): The Harappan Civilization and Its Writing: A Model for the Decipherment of the Indus Script. BRILL. ISBN 978-8120404915.
Ghosh, Amalananda, red. (1990): «20.4 Scripts», An Encyclopaedia of Indian Archaeology.
Hunter, G.R. (1934): The Script of Harappa and Mohenjodaro and Its Connection with Other Scripts. Studies in the history of culture. London: Oxford University.
Mahadevan, Iravatham (2004): Megalithic pottery inscription and a Harappa tablet:A case of extraordinary resemblance (PDF), Harappa, arkivert fra originalen (PDF) den 1. november 2012
Mukhopadhyay, Bahata Ansumali (2019): «Interrogating Indus inscriptions to unravel their mechanisms of meaning conveyance», Palgrave Communications. 5(1): 1–37. doi:10.1057/s41599-019-0274-1. ISSN 2055-1045.
Newberry, John (1980): Indus script monographs, bind 1-7.
Possehl, Gregory L. (1996): Indus Age: The Writing System. University of Pennsylvania Press. ISBN 978-0-8122-3345-2.
Ray, Himanshu Prabha (2006): «Inscribed pots, emerging identities», Olivelle, Patrick, red.: Between the Empires: Society in India 300 BCE to 400 CE. Oxford University Press. s. 113–139.
Robinson, Andrew (2015): «Ancient civilization: Cracking the Indus script», Nature News. 526 (7574): 499–501. Bibcode:2015Natur.526..499R. doi:10.1038/526499a. PMID 26490603.
Salomon, Richard (1995): «Review: On the Origin of the Early Indian Scripts», Journal of the American Oriental Society. 115 (2): 271–279. doi:10.2307/604670. JSTOR 604670.
Wells, B. K. (2015): The Archaeology and Epigraphy of Indus Writing. Oxford, UK: Archaeopress. ISBN 9781784910464.
Wright, Rita P. (2009): The Ancient Indus: Urbanism, Economy, and Society. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-57219-4.