Arcadius

Født1. jan. 377
HispaniaDød1. mai 408^[1][2] (31 år)
Konstantinopel
Naturlige årsakerBeskjeftigelsePolitiker Embete

• Romersk senator
• bysantinsk keiser (395–408) 

EktefelleAelia Eudoxia (ukjent–404)^[3][4]FarTheodosius den store^[4]MorAelia FlaccillaSøskenHonorius
Galla Placidia
PulcheriaBarnAelia Pulcheria
Theodosius II
Arcadia
Flaccilla
MarinaNasjonalitetØstromerriket
RomerriketRegjerte17. januar 395 - 1. mai 408DynastiTheodosiskeForgjengerTheodosius IEtterfølgerTheodosius II

---

Flavius Arcadius (gresk: Ἀρκάδιος; født 1. januar 377 i Hispania, død 1. mai 408 i Konstantinopel) var den første av de østromerske keiserne. Han regjerte fra sin far Theodosius den stores død 17. januar 395 til sin egen død 1. mai 408. Han blir referert til som en svak hersker, og hans tid ble dominert av ulike ministere og hans hustru Aelia Eudoxia.

Liv og virke

Bakgrunn

Arcadius ble født i Hispania i 377 som sønn av Theodosius og dennes første hustru Aelia Flaccilla. Da hadde den aktede militære leder Theodosius mistet keiser Valentinian Is gunst og hadde trukket seg tilbake til det sivile liv i Cauca i Gallaecia.^[5]

Arcadius var deres første sønn, og han ble født før foreldrene ble elevert til den keiserlige trone. Deres annen sønn, Honorius, ble født 9. september 384.

Romersk keiser i Konstantinopel

Ved farens død i 395 ble Romerriket delt i to. Hans bror Honorius ble keiser i Vestromerriket med sete i Roma og han selv i det østlige, bysantinske riket med sete i Konstantinopel som hadde vært Romerrikets hovedsete siden 330.

Ifølge kildene var Arcadius en svak og lite effektiv keiser som i det meste av sin tid var påvirket og styrt av forskjellige ministere og sin hustru Aelia Eudoxia. Da Arcadius’ far døde, overtok formynderen Flavius Rufinus styringen. Det ble hevdet at magister militum Stilicho, vestromersk general, ønsket å ha direkte kontroll over begge keiserne, og det er antatt at han fikk Rufinus myrdet av gotiske leiesoldater i 395, skjønt endelig bevis for Stilichos medvirkning til mordet mangler. Den spente konkurransen og politiske sjalusien mellom de to lederfigurene utgjør en hovedtråd i den første delen av Arcadius' styre. Arcadius' nye rådgiver, evnukken Eutropius, tok rett og slett Rufinus' plass som makten bak den østlige keisertronen. Mordet kan være forklaringen på at Arcadius' regjeringstid var preget av et kjølig forhold til Vestromerriket.

Arcadius ble også dominert av sin hustru Aelia Eudoxia som overbeviste sin ektefelle i 399 om å avskjedige Eutropius, som holdt et konsulembete, på høyden av hans makt. Det samme året, den 13. juli 399, utstedte Arcadius et edikt som beordret at alle ikke-kristne og hedenske templer øyeblikkelig skulle bli revet.

Eudoxias innflytelse ble sterkt motarbeidet av Johannes Khrysostomos, økumenisk patriark i Konstantinopel, som mente at hun hadde benyttet seg av sin families formue for å få kontroll over keiseren. Eudoxia benyttet seg av sin innflytelse til å få Chrysostomos avsatt i 404, men hun døde senere det samme år ved en for tidlig fødsel. Hun fødte Arcadius fire barn: tre døtre, Pulcheria, Arcadia og Marina og sønnen Theodosius, som siden ble keiser. Theodosius regjerte sammen med sin far som juniorkeiser og ved Arcadius’ død overtok han riket og ble keiser.

Arcadius var dominert for resten av sin tid av Anthemius, den praetorianske prefekt, og som inngikk fred med Stilicho i vest. Arcadius selv var mest opptatt av å framstå som en from kristen enn han var med politiske eller militære spørsmål, og han døde i 408 med kontroll over riket kun i navnet. Arcadius er bevart for ettertiden med forum, Xērolophos, som ble bygget i hans navn på den syvende åsen i Konstantinopel. En søyle der feiret hans «seier» over den gotiske lederen Gainas, skjønt arbeidet ble avsluttet etter Arcadius' død av hans sønn Theodosius.

Referanser

Eksterne lenker

• Biografi på Roman Empire
• Biografiske opplysninger, Livius.org

Østromersk keiser
Theodosiske dynasti
Forgjenger: Theodosius I den store	395–408	Etterfølger: Theodosius II
Østromerriket